Denne bloggen har et problem – den har ikke noe tema. Ikke noe konkret mål, eller hensikt. Hva er vitsen da? Jeg liker ikke meningsløse blogger. Jeg liker blogger som har et tema. Slik som denne, en blogg med bilder av hippe jenter med jukse-bart. Veldig smalt, men morsomt.
Spons en drøm!
I sommer reiste jeg med bistandsprogrammet Aid In Meeting, i regi av Lions Club Bergen Student, til Uganda for å dokumentere 13 studenters bistandsarbeid. Et av prosjektene de arbeidet med var “Sponsor A Dream” – en studentvennlig fadderbarnsordning. Mandag 15. november starter en juleaksjon som skal gi 82 barn fra slummen i Kampala, Uganda, muligheten til å gå på skole.
På stand 15. -28. november kan du få kjøpt “årets viktigste blyant”, “fadderbarnsdiplom” og julekort. Alle inntektene går uavkortet til Sponsor A Dream. Se mer på www.sponsoradream.info
Alt annet enn det jeg driver med
Å blogge har gått fra å være trendy til å bli en farsott til å bli helt A4. Det er så mange som blogger, og det finnes så mange blogger som er så fullstendig poengløse at det føles som bortkasta brukt av bits. Denne bloggen inkludert. Men så finnes det blogger som er så poengløse at det er morsomt.
Disse bloggene er så smale og sære at begrep som “nisje” blir alt for romslig til å kunne beskerive dem. Sånne blogger liker jeg. Ènspora temablogger som bare har som mål å gi deg èn ting – nøyaktig det tittelen tilsier:
My Parents were Awesome – Bevis på at alle foreldre en gang i tiden trodde de var stilig. Og derfor er de det.
Hipster Girls In Mustaches – Hippe jenter med bart. Og bare det.
1000 Tiny Things I Hate – Forfatteren har knapt nådd 200 små ting, men han har jo livet på å fullføre listen.
Sleep Talkin’ Man – En fryktelig stygg, men fryktelig morsom blogg, jeg har skrevet om tidligere.
The Secret Postcards – Resultat av et kunstprosjekt hvor folk avslører hemmeligheter på postkort.
Life as a poem?
“Go and get a job.
Go and find a flat.
Find somebody else.
Put them in the flat.
Make them stay.
Get a toaster.
Go to work.
Get on the bus.
Look at your boss.
Say, “fuck”.
Sit down.
Pick up the thing.
Go blank.
Scream internally.
Go home.
Listen to the radio.
Look at the other person.
Think, “WHY? Why did this happen?”.
Go to bed.
Lie awake!
At night!
Get up.
Feel groggy.
Put the things on – your clothes – whatever they’re called.
Go out the door, into work – same thing!
Same people, again.
It’s real, it is happening to you.
Go home again!
Sit.
Radio.
Dinner – mmm.
GARDENING, GARDENING, GARDENING, death.”
-Dylan Moran (What it is, 2009)
Men før døden, skjer dette:
Let me break it down for you
Vi bruker si at “verden er liten”. Men verden er ufattelig svær. Hadde den vært liten, kunne den vært slik som denne filmen portretterer.
Stakkars lille blakke du?
Hvor rik er du egentlig? Ikke veldig tror du vel, men jeg tør vedde på at du kan plassere deg blandt de 15% rikeste i verden.
Tør du vedde mot?
Skjekk selv på www.globalrichlist.com
Du vet du har vaert for lenge i Afrika naar…
…du ikke lenger er saa noeye med myggnettingen
…du glemmer å bruke bilbelte
…du ikke gidder å presse for du er saa vant til at det renner
…du hilser paa gekkoen du deler bad med
…du blir nervoes av at det ikke står en mann med gevaer utenfor minibanken
…du avslutter hver setning med “eh!”
…menn ser paa deg og sier “Hello, my size!”, og du tar det som et kompliment
